Jeg nyter Kronesis med jordbær, en smak av sommer. Isen som alltid har vært tilgjengelig fra jeg var et lite barn, og fortsatt er det favoritten.
Den friske jordbærsmaken stimulerer smaksløkene på siden av tunga, og tennene løper i vann.
Ekte fløteis – en perfekt balanse av friskhet, sødme og fylde, ikke for søt, ja helt perfekt!
Jeg er takknemlig for at Sørlands-fabrikken fortsetter å lage denne klassikeren.
Isen blir mykere og sjokoladetrekket impregnerer kjeksen slik at den holder seg sprø. Det lille måltidet gjør meg glad og tilfreds og jeg er avslappet, i balanse. Sjokoladen i spissen smelter i munnen og er den perfekte prikken over i- en. Takk!
Lydene fra fugleunger
Jeg ligger og døser ute i hagesofaen, det er varmt, og jeg lytter til kjøttmeis-ungene som ble klekket i fuglekassa for en ukes tid siden. I starten var pipelydene fra de små så spede og umulig å gjengi med menneskestemmen. Det minner om isopor som gnikkes på vindusglass. Det må være minst to, kanskje tre fugleunger. Nå lager de pipelyder som ligner hes kvitring.
Kjøttmeis-foreldrene var på visning i mars, de viste umiddelbart interesse for den nye hjemmesnekra fuglekassa laget av min kjære samboer. Ikke så rart at huset falt i smak, den er er forseggjort med egen balkong.
Heldigvis er kassa plassert så høyt at den mesteparten av dagen er i skyggen. Foreldrene farter inn og ut for å levere småmark, og vingeslagene deres ligner lyden av rulle-r uten stemmelyd.
Jeg kjenner på en sterk nysgjerrighet, – skulle så gjerne ha montert viltkamera for å se på de gapende fugleungene.
To skjæreunger lager et lurveleven i nærheten, de herjer blant tretoppene, de tumler rundt som fjollete tenåringer.
Det risler og rasler når lønnebladene skjelver mens fønvinden gir en behagelig avkjølende følelse.
Suset av vinden kommer i bølger, den kamuflerer nesten helt larmen fra biltrafikken på E-18, noen få kilometer unna.
Magnolia-treet
Jeg ser på magnolia-treet til moren min, og jeg tenker på pappa som gikk bort før jul.
Det er vår, og treet viser seg fram med all sin stolthet, kraft og skjønnhet.
Jeg ser de cyklamenrøde kronbladene strekke seg mot himmelen, og vanndråpene som samler seg på bladene ligner tårer og små blanke perler. Magnolia-treet minner meg om pappa som var modig, sterk og nyskapende, og jeg tenker på alle opplevelsene med ham, hvordan han støttet og oppmuntret alle rundt seg.
Jeg ser lyset samle seg i vanndråpen som et forstørrelsesglass, og det minner meg på å fokusere på de gode minnene, de nære og kjære rundt meg.