Jeg nyter Kronesis med jordbær, en smak av sommer. Isen som alltid har vært tilgjengelig fra jeg var et lite barn, og fortsatt er det favoritten. Den friske jordbærsmaken stimulerer smaksløkene på siden av tunga, og tennene løper i vann. Ekte fløteis – en perfekt balanse av friskhet, sødme og fylde, ikke for søt, ja helt perfekt! Jeg er takknemlig for at Sørlands-fabrikken fortsetter å lage denne klassikeren. Isen blir mykere og sjokoladetrekket impregnerer kjeksen slik at den holder seg sprø. Det lille måltidet gjør meg glad og tilfreds og jeg er avslappet, i balanse. Sjokoladen i spissen smelter i munnen og er den perfekte prikken over i- en. Takk!
Jeg ligger og døser ute i hagesofaen, det er varmt, og jeg lytter til kjøttmeis-ungene som ble klekket i fuglekassa for en ukes tid siden. I starten var pipelydene fra de små så spede og umulig å gjengi med menneskestemmen. Det minner om isopor som gnikkes på vindusglass. Det må være minst to, kanskje tre fugleunger. Nå lager de pipelyder som ligner hes kvitring. Kjøttmeis-foreldrene var på visning i mars, de viste umiddelbart interesse for den nye hjemmesnekra fuglekassa laget av min kjære samboer. Ikke så rart at huset falt i smak, den er er forseggjort med egen balkong.
Heldigvis er kassa plassert så høyt at den mesteparten av dagen er i skyggen. Foreldrene farter inn og ut for å levere småmark, og vingeslagene deres ligner lyden av rulle-r uten stemmelyd. Jeg kjenner på en sterk nysgjerrighet, – skulle så gjerne ha montert viltkamera for å se på de gapende fugleungene. To skjæreunger lager et lurveleven i nærheten, de herjer blant tretoppene, de tumler rundt som fjollete tenåringer. Det risler og rasler når lønnebladene skjelver mens fønvinden gir en behagelig avkjølende følelse. Suset av vinden kommer i bølger, den kamuflerer nesten helt larmen fra biltrafikken på E-18, noen få kilometer unna.
Jeg ser på magnolia-treet til moren min, og jeg tenker på pappa som gikk bort før jul. Det er vår, og treet viser seg fram med all sin stolthet, kraft og skjønnhet. Jeg ser de cyklamenrøde kronbladene strekke seg mot himmelen, og vanndråpene som samler seg på bladene ligner tårer og små blanke perler. Magnolia-treet minner meg om pappa som var modig, sterk og nyskapende, og jeg tenker på alle opplevelsene med ham, hvordan han støttet og oppmuntret alle rundt seg. Jeg ser lyset samle seg i vanndråpen som et forstørrelsesglass, og det minner meg på å fokusere på de gode minnene, de nære og kjære rundt meg.
I dag oppdaget jeg dette gamle, flotte treet som lyste opp med sine krokete greiner mot den knallblå vårhimmelen. Treet gir meg assosiasjoner til nettverket av blodårene som vi har på øyets netthinne. Du kan faktisk se dine egne blodårer i øyet projisert foran deg, og det ser da ut som et tre. Du kan få øye på ditt indre «tre» hvis du holder en pappskive som har et ca 1 mm stort hull foran det ene øyet (det andre øyet lukkes), mens du beveger pappskiven litt rundt og rundt, og du samtidig ser mot en jevn, lys flate. Dette entoptiske fenomenet kalles Purkinje-treet.
Baking med surdeig er noe «alle» begynte med da koronaen kom, og jeg slang meg på trenden. Surdeigsstarteren er erstatning for vanlig gjær, og den består kun av mel, vann og salt, og blandingen har stått og modnet slik at den er fermentert. Naturlige gjærsporer og melkesyrebakterier gjør jobben med å heve deigen. Hva smaker vel bedre enn nystekte rundstykker og kaffe som nytes, mens småfugler kvitrer utendørs i vårsola🌞.
Rundstykke laget med surdeig.
I går gjorde jeg klar potter med såjord, og planen i dag å få flere frø i jorda, en herlig følelse av vår!
Ulike sorter med chili ble sådd i januar, og også bitte små blodbeger-planter spirer nå. Vekstlyset skaper en litt underlig farge i vinduskarmen. Tenk så rart at blodbeger (Rhodochiton) kan vokse og bli 3 meter høy!
Min interesse for sanser er både basert på min utdannelse og yrke som optiker, og at jeg av natur er styrt av sanseopplevelser og de følelsene disse gir. Jeg er spesielt glad i farger, lys og musikk, og har bred interesse innen kreative handarbeids-sysler. Jeg er opptatt av å ta vare på og bruke naturen, og jeg ser gjerne på ting med glimt i øyet ;-).
Et av mine yndlings-slagord er: «Alt henger sammen med alt».